tirsdag 1. februar 2011

Haugtussa

Mandag 31. Januar var vi på teater med klassen og så stykket Haugtussa av Arne Garborg. Her er svar på noen spørsmål fra stykket som vi fikk i klassen.

1.Korleis vurderer du oppsettinga på Rogaland teater?

Jeg synes oppsetningen var litt for enkel. Det ble for lite detaljer og ganske kjedelig bakgrunn. Det eneste som befant seg på scenen var stoler og en vegg man kunne ta opp og ned. Jeg synes det var vanskelig å forstå bruken av stolene.

2.I kva grad synest du forarbeidet vi gjorde var nyttig for opplevinga av dramaet?

Jeg synes det var godt at vi fikk arbeidet på forhånd med teaterstykket. Slik var det lettere å forstå handlingen. Det er også gøy å drive med litt andre ting, slik som drama, i skoletiden. Jeg følte jeg kjente hovedpersonene i handlingen, og det var lettere å følge med.

3.I kva grad meiner du Haugtussa og tematikken (sjå ovanfor) er relevant for ungdom
i dag

Jeg tror ikke handlingen er så relevant for ungdom i dag. Vi er mye mer moderne og bryr oss ikke så mye om andre. Jeg tror det var lettere å føle seg utenfor på den tiden pga liten befolkning, og andre så ned på deg som person. Nå snakker jo jeg bare for meg selv, men personlig tror jeg ikke det samme ville hatt så stor betydning den dag i dag.

Trude Lindlöv Ellingsen

Særemne

Nå er vi i gang med særemne i norsken! Jeg har valgt å ha om barnelitteratur og min problemstilling er:
På hviken måte har barnelitteratur forholdt seg til temaet død gjennom de siste 40 årene?

Jeg skal lese disse bøkene under prosjektet:
Slik var det da Olas farfar døde (1973)
Farvel Rune(1986)
Pelle og de to hanskene (1999
Noen sier at døden er svart(2006)

Hver bok er fra hvert sitt tiår, og jeg kommer til å legge ekstra vekt på dette for å se om synet på temaet død i barnelitteratur har forandret seg.

Trude

mandag 6. desember 2010

Henrik Wergeland - romantiker og opplysningsmann


Henrik Arnold Wergeland ble født i Kristiansand 17. juni 1808.

Wergeland var i mot loven om jøder i grunnloven. Han kjempet mot dette, og skrev mange tekster. I "Julaften" skriver han om at han ønsker at jøder skal få komme til Norge.

Romantiske trekk i diktet: utbrodere og utmale været, finner besjelinger. Tydelig at det er viktig. Det ble brukt mye i romantikken fordi det går mye på følelser, og romantikken satte følelseslivet i sentrum, og dette diktet spiller på det. Det viser at mennesket er en del av naturen.
På malerier er mennesker malt som veldig små, pga de er en del av naturen.

Wergeland representerer på en måte bare en del av romantikken. Han fortsetter det moderne prosjekt og viderefører mange tanker fra opplysningstida.


Wergelands aktualitet i dag

Når vi ser på Wergelands dikt "Julaften" ser vi hvor mye han engasjerer seg i samfunnet, og han ønsker ikke å utestenge noen på grunn av deres rase, religion eller folkeslag. Hadde dette diktet vert skrevet i dag, ville han kanskje forsvaret andre typer mennesker som kan sees på som svake. For eksempel asylsøkere, fattige og hjemløse og de som skiller seg ut i samfunnet.
Han trekker også inn det Guddommelige i teksten ganske mye.

torsdag 16. september 2010




Aftenposten sin forside er ryddig og ser seriøs ut. Overskriften sier ”Søppelstans i Oslo” og tar altså for seg et seriøst tema. Overskriften er fengende, samtidig som den ikke er av de mest spreke jeg har sett. Jeg tror Aftenposten fokuserer med på innholdet i artikkelen enn på å fange oppmerksomhet.
Bilder som er brukt på forsiden er fengende. Bildeutsnittet er halvnært, samtidig som et flott landskap vises i bakgrunnen. Ei kjekk jente lyser opp forsida og man får lyst til å bla om.
Aftenpostens logo er ikke av de kuleste. Den representerer en tabloid avis, derfor forstår jeg at de må holde seg innenfor det.



Avisa Nordland (”an” som de kaller seg) har også en ryddig forside, men bruker litt mer bilder slik at den ikke ser så kjedelig og trist ut.
Overskriften sier ”-Endelig!” og det virker som om hovedsaken deres handler om et kjekt tema. Bildet viser fotballspillere som jubler for noe kjekt som har hendt. Det virker som om an prøver å få frem noe positivt med forsiden. De bruker masse blått, som betyr stabilitet, og det funker.

Jeg tror an også er en tabloid avis, men jeg føler de leker litt mer med forsiden enn hva Aftenbladet gjør. Begge avisene har plassert sin logo oppe i venstre hjørne og har overskriften sin rett under sammen med et svært bilde som fanger oppmerksomhet. Begge avisene har også plassert på venstre side andre saker som kanskje ikke er like interessante enn hovedsaken. Nederst har de også begge hver sin reklame for en matvarebutikk. Jeg synes kanskje at disse reklamer trekker til seg litt for mye oppmerksomhet, og det er lett å miste fokus fra saken når de bruker så sterke farger.

Kunne jeg valgt en av disse avisene å lese, uavhengig om jeg kjenner til dem eller ei, tror jeg at jeg hadde valgt an sin. Dette grunnet deres flotte, store og fengende overskift!

Bildeanalyse




På bildet ser jeg en gjeng med politi eller soldater, 10 stykker, som går i en åker eller en stor eng. Bak dem flyr tre svarte militærhelikopter. Alle politiene eller soldatene har på seg svarte drakter og hjelm. I bakgrunnen skimtes et annet landområde med skog. Personene med draktene har vannflasker med seg, og de har ikke på hansker.

Det er vanskelig å si om dette er et totalt eller et ultratotalt bilde. Man ser mye av bakgrunnen bak og landskapet, men samtidig så er det mennene som er i fokus og derfor er det på dem min oppmerksomhet rettes. Jeg vil derfor si at dette er et totalt bilde.

Politiene kommer fra det Tyske opprør politi. De er på vei for å sikre et møte for forstyrrelser. Møtet kalles et G8 møte og går ut på at en gruppe av verdens 8 største industriland møtes.

Komposisjonen på bilde har normalperspektiv, som er den mest objektive kameravinkelen. Vi ser politiet rett foran oss, selv om det gjerne er vanligere å bruke froskeperspektiv på noen som har så mye makt som disse har. Jeg tror at grunnen for at de har tatt bildet med normalperspektiv er at siden de skal på møte bare for å sikre, og mest sannsynlig ikke gjøre så mye ut av seg, så velger fotografen å likestille dem med de andre. Jeg får i alle fall en følelse av det.
Det er ikke brukt så mye farger i bildet. Det går mest i grønt, grått og svart. Disse fargene utstråler makt, noe som vi skjønner de vil få frem i et slikt bilde. Men samtidig også ondt. Jeg synes bildet ser mer ondt ut enn mektig.

Jeg reagerer ikke på noe spesielt ved dette bildet. Det er kanskje noen kontraster i bildet. Jeg tenker på en øde mark i et flott landskap som plutselig blir invadert med en haug politifolk og militærhelikoptre. Jeg føler mer frykt enn trygghet, selv om det er det de vil vise.

Jeg synes ikke at bildet og teksten fungerer bra sammen. Samtidig som det er et nokså nøytralt bilde, så får jeg også, som jeg sa, følelsen av frykt. Det er nok ikke det de prøver å få frem i en slik artikkel hvor de skriver om å passe på og sikre dette viktige møte.

torsdag 9. september 2010

The Butterfly Circus

Today at school we watched this movie called The Butterfly Circus. I really liked it! It was short, it did only last for like 20 minutes, but that was okay!
The movie is written by Joshua Weigel, and the story is from the 1930’s. But the movie is made in 2009.
It’s about a boy who is born without any arms or legs. He can barely walk with this little fin kind of thing underneath his little body. He doesn’t think he can do anything because he is handicapped but he learns how to like, train his body and how to get control his little body.
This movie is both sad and joyful, I really liked it!

Love from Trudy

FRYKTEN

Eg tykjar stykket, Frykten, vart et bra stykke! Eg likte spesielt godt fuglane og grøssar sjangeren. Eg trur det kan vera vanskeleg å forstå mykje av politikk sakene dei snakka om. Sjølv om det er et aktuelt tema, trur eg at berre dei på min alder som faktisk interisserer seg for politikk, klarar og følgja med. Sjølv syns eg det blei litt for mykje. Eg likte at dei berre befant seg på ein plass om gongen. Da vart det ikkje så lett å bli forvirra.Eg vart fornøgd med stykket, og eg anbefalar fleire på min alder å sjå det.
Stykket handlar om statsministeren og hans 3 kollegar som velgjer å reisa bort for å diskutera årsmøte som kjem. Der hender det litt av kvert og det bler ein blodig ending.